Konsekvenser Piagets læringsteori kan ha for min undervisning

Takk til Ane og Aksel for gode og konstruktive tilbakemeldinger. Dere påpeker en åpenbar mangel med teksten min, nemlig mine tanker om hvordan jeg mener Piagets læringsteori kan påvirke min undervisning. Som Aksel nevner, har jeg så langt ingen erfaring med undervisning, noe som gjorde det lett å la teorien veie for tungt i teksten min. I tillegg tolket jeg oppgavens anonymitetskrav dit hen at teksten ikke skulle skrives i førsteperson – noe som er litt selvmotsigende siden jeg valgte et høyst personlig navn på bloggen – derfor ble disse tankene om egen undervisning noe vage. Dette sluttinnlegget skal forsøke å rette litt på det.

Jeg har stor tro på Piagets fokus på aktiv læring. Men det er en forutsetning at man tillater en bred tolkning av aktivitetsbegrepet; man kan ikke utelukke mellommenneskelig kommunikasjon slik Piaget i stor grad gjør.

Hva legger man da i aktivitetsbegrepet? Er det å notere hva læreren sier i undervisningen, å arbeide individuelt med oppgaver relatert til pensum eller å gjøre gruppearbeid? Er det å skrive sammendrag av ukens pensum i lekse, diskutere lærerens opptreden med medelever i friminuttet eller å Google seg frem til raske løsninger like før innleveringsfristen?

Jeg tenker at aktiviteten naturlig vil variere i forhold til hva som skal læres, hvem som skal lære det og hvilke forutsetninger disse har for å lære det som skal læres. Jeg tenker at variasjon er et viktig stikkord. Variasjon for å skape spenning i undervisningen; variasjon fordi elevene er forskjellige. Noen elsker gruppearbeid og å diskutere fag med medelever, andre lærer best gjennom individuelt arbeid.

Utfordringen er at aktiviteten skal påkalle ubalanse i elevenes kognitive system slik at den indre motivasjonen til å oppnå likevekt mellom egne skjema og omverdenen blir vekket. Som nevnt i hovedinnlegget, tror jeg det er viktig at jeg som lærer på et vis klarer å kartlegge hver enkelt elevs eksisterende skjema for å vite hvordan vedkommendes indre motivasjon kan vekkes, for igjen å kunne tilpasse undervisningen for hver enkelt og oppnå en optimal læringssituasjon. Men dette er kanskje en utopi?